Klimaframskrivninger
Klimaframskrivninger er beregninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid. Velg klimaindeks, utslippsscenario, årstid og geografisk område nedenfor. Klikk på spørsmålstegnet for en forklaring av valgene.

For havnivå gå til sehavniva.no og se havnivå i kart.



  • Temperatur
  • Vekstsesong
  • Nedbør
  • Middelavrenning
  • Markvannsunderskudd
  • Flom
  • Dager med snødekke
  • Snømengde
  • Fordampning
Velg en klimaindeks

En klimaindeks er en beregnet verdi som brukes til å beskrive klimaet. Klimaindeksene kan benyttes til å studere klimaforhold på ulike steder, og til å se på endringer mellom historiske og fremtidige tidsperioder. Klimaindekser kan være basert direkte på en klimavariabel (f.eks. temperatur, avrenning, havnivå) eller på en avledet verdi (f.eks. vekstsesong, antall dager med kraftig nedbør, antall dager med snødekke).

Klimaindekser kan fremstilles som middelverdier, standardavvik, frekvensfordelinger, ekstremer, tidsutvikling osv. Her er noen klimaindekser beregnet for hele året (f.eks. dager med snødekke), andre for flere årstider (f.eks. nedbør) og andre igjen for å beskrive ekstreme hendelser (f.eks. flom). 


  • Hele året
Velg en periode

En periode kan enten være hele året eller en bestemt årstid. Årstidene er her representert av faste tre-måneders perioder. Vinter= desember, januar, februar; vår= mars, april, mai; sommer= juni, juli, august: og høst= september, oktober, november.


  • RCP8.5 - høyt
  • RCP4.5 - middels
Velg utslippsscenario

'Representative Concentration Pathways' (RCPer) beskriver forskjellige scenarioer for framtidig utvikling av globale klimagassutslipp.

Utslippene regnes om til klimapådriv i form av konsentrasjoner i atmosfæren. Tallet som er knyttet til RCPene refererer til anslått klimapådriv i året 2100 i forhold til midten av 18. århundret.

RCP4.5: stabile/ svakt økende utslipp til 2040; deretter reduserte utslipp

RCP4.5 innebærer at klimagasskonsentrasjonene i atmosfæren vil øke noe fram mot 2060, men at de stabiliseres ved slutten av århundret. Dette scenarioet krever en kraftig reduksjon i klimagassutslipp. Utslippene kan øke svakt i begynnelsen, men fra 2040 må de avta, og fra 2080 må utslippene stabiliseres på et nivå som tilsvarer ca. 40% av utslippene i 2012. Utslippsreduksjonen må skje samtidig som verdens befolkning – og behovet for matproduksjon – øker.

RCP4.5 scenarioet kan nås i en energieffektiv verden med ambisiøs klimapolitikk i de fleste land. På global skala beregnes under dette scenarioet en temperaturøkning på rundt 2,5 oC mot slutten av århundret, relativt til tidsrommet 1850-1900.

RCP8.5: kontinuerlig vekst i klimagassutslipp

RCP8.5 er et scenario med høye klimagassutslipp. Det kalles ofte 'business as usual'-scenarioet, fordi økningen i klimagassutslipp i stor grad følger samme utvikling som vi har hatt de siste ti-årene. Scenarioet innebærer at dagens CO2-utslipp tredobles innen 2100 i tillegg til en rask økning i metanutslipp. Verdens befolkning antas å øke til 12 milliarder innen 2100.

Under RCP8.5 er det svært sannsynlig at global temperaturøkning ved slutten av århundret blir mer enn 4 oC relativt til tidsrommet 1850-1900. I dette scenarioet vil klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren – og global middeltemperatur -fortsette å stige etter år 2100. 


  • Norge
Velg et område

Temperaturregion

Norge er delt inn seks temperaturregioner, der den historiske langtidsutviklingen av temperatur innen regionen har vært noenlunde den samme. De seks temperaturregionene er Østlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nordland/Troms, Finnmarksvidda og Varanger.

Nedbørregion

Norge er delt inn 13 nedbørregioner der den historiske langtidsutviklingen av nedbør innen regionen har vært noenlunde den samme. De 13 nedbørregionene er Østfold, Østlandet, Sørlandet, Sørvestlandet, Sunnhordland/Ryfylke, Sogn og Fjordane/Nordhordland, Dovre/Nord-Østerdal, Møre og Romsdal, Inntrøndelag, Trøndelag/Helgeland, Hålogaland, Finnmarksvidda og Varanger.

Avrenningsregion

Norge er delt inn 6 avrenningsregioner der den historiske langtidsutviklingen av avrenningen innen regionen har vært noenlunde den samme. Grensene mellom regionene følger grensene mellom ulike vassdrag. De 6 avrenningsregionene er Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

2031 - 2060
2071 - 2100

endring i mm
            
100–00–-100-100–-200
            
-200–-300-300–-400-400–-500
Kartet viser endring i snømengde (mm) fra perioden 1971-2000 til 2071-2100. Snømengde er her hvor mange mm vann snøen representerer den dagen i året det er maksimalt med snø. Detaljer om endringene som vises i kartet, står i rapporten "Klima i Norge 2100", side 120.
Kart for referanseperioden 1971-2000
Kart for referanseperioden 1971-2000
Referansekart
Ingen diagram
Nettadresse for å lenke direkte til denne klimaframskrivningen: https://klimaservicesenter.no:443/faces/desktop/scenarios.xhtml?climateIndex=surface_snow_amount_annual_max&period=Annual&scenario=RCP85&region=NO&mapInterval=2085