Utvikling av reiseliv, en av verdens raskest voksende næringer, har blitt en viktig strategi for regional økonomisk utvikling i Norge. Samtidig endrer klimaendringene produksjonsgrunnlaget for det naturbaserte reiselivet. Skiturisme påvirkes allerede av mangel på snø ved flere destinasjoner over hele verden, også i Norge. Reiseliv, og særlig naturbasert reiseliv er avhengig av økosystem- og klimatjenester som snø, estetiske landskap og dyre- og planteliv. Reiselivet i Norge er også avhengig av en velfungerende fysisk infrastruktur - veier, havner og telekommunikasjon – som igjen er påvirket av klimaendringer. Det fins lite kunnskap om hvordan norsk reiseliv samlet sett vil bli påvirket av klimaendringer og reiselivets kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer.

Det overordnede målet med prosjektet er å bringe frem ny kunnskap om vilkår for en bærekraftig tilpasning til klimaendringer i naturbasert reiseliv i Norge. Delmålene er:

1. Avdekke hvilke klimaendringer som er kritiske for naturbasert reiseliv i Norge.
2. Vurdere konsekvensene for klimaendringer for utvalgte økosystemtjenester og fysisk infrastruktur som er kritisk for naturbasert reiseliv i Norge.
3. Utvikle klimatilpasningsstrategier for de involverte bruker-partnerne i prosjektet.
4. Utvikle klimatjenester for reiselivet.

Prosjektet skal spesielt forbedre representasjonen av nordlige økosystemer, med fokus på vegetasjon og snø/is, og deres påvirkning på klimaet i den norske jordsystemmodellen Norwegian Earth System Model (NorESM). EMERALD kobler sammen feltarbeid, labforsøk og modellutvikling fra vidt forskjellige forskningsgrupper innen blant annet økologi, atmosfærefysikk, hydrologi og geografi.

EMERALD er et tverrfaglig forskningsprosjekt som er nasjonalt koordinert og ledes av Universitetet i Oslo. 

Les mer om prosjektet EMERALD.

R3 representerer et innovativt forsøk på å gi klimatjenester på lokal skala i Norge. Norge er preget av store regionale forskjeller i geografi og klima. Å fremskaffe troverdige prognoser for klimaendringer på lokalt nivå har vært, og er fortsatt, svært utfordrende.

R3 har en integrert tilnærming som tar for seg en rekke utfall og representerer detaljert informasjon om endringer i nedbør, temperatur og ekstremer. R3 adresserer også det såkalte "brukbarhetsgapet" mellom forskning på klimaendringer og beslutninger. Behovet for bedre, robuste og troverdige estimater av lokale klimaendringer i beslutningsrelevante sammenhenger er presserende både i Norge og i utlandet.

Vi har identifisert fire utfordringer som per i dag hindrer produksjon og opptak av klimainformasjon på lokal til regional skala:

1. Utilstrekkelig romlig detalj i eksisterende multi-modell-ensembler
2. Vedvarende systematiske feil i globale modeller
3. De fleste tilnærminger omfatter kun et lite utvalg av resultater og underrepresenterer dermed usikkerheten.
4. Mangel på toveis kommunikasjon mellom forskere og brukermiljøer, som ofte resulterer i produkter som ikke samsvarer med brukernes behov.

R3 gjør bruk av eksisterende kunnskap i Norsk klimaservicesenter, og utvikler et nytt rammeverk for å produsere pålitelige klimafremskrivninger på lokal til regional skala. Merverdien av disse metodene blir evaluert, både fra brukernes perspektiv og i form av vitenskapelige resultater. R3 er åpen for alle i både offentlig og privat sektor som bruker, eller som ser behovet for å bruke, informasjon klimaendringer i sin planlegging og sine beslutningsprosesser.

For første gang skal forskere granske sedimentkjerner fra bunnen av innsjøer for å rekonstruere fortidens flommer på Vestlandet – for å lære mer om fremtidens klimaendringer.

For langsiktig planlegging er det viktig at mulige fremtidige klimaendringer og konsekvenser av disse tas med som beslutningsgrunnlag der det er relevant. Hva som er relevant klimainformasjon varierer fra sektor til sektor. I PostClim får Norsk klimaservicesenter (KSS) og Norsk regnesentral (NR) hjelp av beslutningstakere fra kommune- og landbrukssektoren til å definere i detalj hva slags klimainformasjon og hvilke konsekvenser som er viktig i disse sektorene når risiko og muligheter i en usikker klimafremtid skal vurderes. Hovedformålet med PostClim er å finne ut hvordan vi best kan produsere og tilgjengeliggjøre informasjon om klimaendringer og hydrologiske konsekvenser, som er skreddersydd for disse viktige sektorene. Kommunesektoren er i prosjektet representert ved KS (Kommunesektorens organisasjon), og landbrukssektoren ved Norges Bondelag , Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Landbruksrådgivning og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I PostClim tar vi utgangspunkt i resultatene fra regionale og globale klimamodeller. Slike data gir nyttig informasjon på større skala, men kan ikke brukes direkte på en gitt lokalitet, både på grunn av modellfeil og fordi det virkelige landskapet er mer komplekst enn landskapet i modellene. Vi etterbehandler derfor dataene ved hjelp av forskjellige eksisterende metoder, og vi videreutvikler disse metodene med særlig tanke på behovene i kommune- og landbrukssektoren.

The subject of the research project was

• Climatic changes in short duration extreme precipitation and rapid onset flooding
• Implications for design values.

The project consortium consisted of five research partners: The Bjerknes Centre for Climate Research (Univ. of Bergen), the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE), the Norwegian Meteorological Institute (MET), Uni Research (UNI), and SINTEF. In addition, there were two user partners: The Norwegian National Rail Administration (Jernbaneverket) and the Norwegian Public Roads Administration (Statens Vegvesen). 

Final report from the project: Climatic changes in short duration extreme precipitation and rapid onset flooding - implications for design values, NCCS report 1/2018.

A new tool to retrieve intensity-duration-frequency estimates both for measurement stations and locations without observations has been developed in this project.