Byggeskikk tilpasset klimaet
Vi vet fra gammelt av at det er ulik byggeskikk i de ulike delene av landet vårt, og dette har en kobling til klima. Går du i fjellet finner du mange gamle løer som aldri har sett en malingskost, og står der i sin værbarkede sjarme. Trekker du ned i lavlandet på Østlandet finner vi malte hus med stående ytterpanel. Når du kommer over på Vestlandet er det tradisjon for liggende panel. Fordelen med liggende panel, er at når en får skade på de nederste plankene så kan en bare bytte de skadede plankene.
Foto: Wes Grant
Råtefaren øker med våtere vær
Det som truer husene vår mest er byggskader, at dårlig håndverk lar fukt trenge inn i bygget og gi grunnlag for råteskader. Selv om alt ble gjort riktig da huset ble bygd, kan en få råteskade. Sammen med Sintef-Byggforsk har forskere fra Meteorologisk institutt beregnet faren for at ytterbekledningen på norske hus skal råtne i dagens og fremtidige klima.
Tre råtekart, basert på høyt utslippsscenario (RCP 8.5), hvor det venstre viser historiske data, det midterste økning i råtefare mot midten av århundret og det til høyre viser hvor høy faren blir mot slutten av kommende århundre.
Historisk (1971 - 2000) ser vi at det er stor råtefare (rødt) langs vestkysten av Norge, mens fjellene har liten råtefare (grønt). Det midtre kartet viser at råtefaren øker mot midten av århundret når vi tar utgangspunkt i et høyt utslippsscenario. Områdene med liten råtefare blir betydelig mindre, samtidig som områdene med høy fare blir større. Mot slutten av kommende århundre ser vi at store deler av bebodde områder i Norge har stor råtefare.
Betyr dette at husene våre ikke tåler fremtiden klima?
Trolig ikke, men det betyr at årvåkenheten i byggefasen mot byggefeil o.l. må bli større, og at huseierne, enten de vil eller ei, pålegges en større oppgave med vedlikehold. Innen 2100 vil omlag 2 millioner hus i Norge få store utfordringer med råte.
