Der ikke annet er oppgitt er framskrivningene basert på resultatene fra femte hovedrapport fra FNs klimapanel. I hovedsak er tre utslippsscenarioer benyttet:
- «RCP8.5» innebærer at utslippene av klimagasser fortsetter å øke helt fram til slutten av dette hundreåret
- «RCP4.5» innebærer små utslippsendringer fram til 2050 og deretter utslippskutt
- «RCP2.6» innebærer drastiske utslippskutt allerede fra 2020.
For det sistnevnte scenarioet har det kun vært datagrunnlag for å framskrive lufttemperatur og havnivå.
Mangelfull kunnskap om klimasystemets følsomhet og framtidig naturlig klimavariasjon, pluss begrensninger i klimamodellene gjør at alle framskrivninger er beheftet med usikkerhet selv under et gitt utslippsscenario. Der datagrunnlaget tillater det, er det derfor beregnet både median, høy og lav framskrivning. Spennet mellom høy og lav framskrivning omfatter 80 % av framskrivningene.
Lufttemperatur og avledede variable
Medianframskrivningen gir en økning i årsmiddeltemperaturen for Norge på ca. 4,5 ºC på 100 år for utslippsscenario RCP8.5 (spenn: 3,3 til 6,4 ºC). For deler av Finnmark gir medianen en oppvarming på mer enn 6 ºC, mens oppvarmingen på Vestlandet beregnes å ligge nær den globale middelverdien på 3,7 ºC. Størst oppvarming beregnes om vinteren, minst om sommeren.
For RCP4.5 og RCP2.6 beregnes betydelig mindre oppvarming, med medianverdier for Norge på henholdsvis 2,7 og 1,5 ºC. Det beregnes flere varme døgn (>20 ºC), særlig i sørøstlige deler av landet; lengre vekstsesong, særlig langs kysten, og kortere fyringssesong, særlig i Midt- og Nord-Norge.
Nedbør
Både årsnedbør, antall dager med kraftig nedbør og nedbørmengden på dager med kraftig nedbør beregnes å øke.
For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen en økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør og en økning i nedbørmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %. Foreløpige analyser tyder på at økningen i intens nedbør for kortere varigheter enn ett døgn, kan bli større (anslagsvis 30 % for 3-timers nedbør med 5 års gjentaksintervall for RCP8.5). Økningen i årsnedbør er sammenlignbar med langtidstrenden gjennom forrige århundre, til tross for at beregnet temperaturøkning for dette århundret under RCP8.5 er 3 til 5 ganger større enn den observerte økningen de siste 100 år. Dette kan indikere en svakhet i klimamodellene, og større nedbørøkning enn modellene tilsier kan ikke utelukkes. Framskrivningene for nedbør er dessuten basert på færre klimasimuleringer enn for temperatur, og er derfor mindre robuste enn for temperatur.
Vind
Det beregnes kun meget små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter.
Avrenning
Avrenning og nedbørendringer henger sammen, men også økt temperatur påvirker avrenningen. Medianen av alle framskrivningene gir relativt liten endring i total årsavrenning for Norge de neste 50 år. Mot slutten av århundret beregnes en liten økning i årsavrenningen for det høye utslippsscenarioet, RCP8.5. Sesongendringene er imidlertid betydelig større. Det beregnes økt avrenning om vinteren og redusert avrenning om sommeren.
Snø
Det beregnes kortere snøsesong i hele landet. Reduksjonen i antall dager med snø blir størst i lavlandet, hvor medianverdien for det høye utslippscenariet, RCP8.5, gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret. Dette skjer som følge av at økte temperaturer gir en senere start på snøleggingen, og tidligere start på snøsmeltingen. Det beregnes også en reduksjon i maksimal snømengde i løpet av året de aller fleste steder. Reduksjonen er størst i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, samt på kysten av Troms og Finnmark. I enkelte deler av høyfjellet beregnes imidlertid en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørøkningen her vil komme som snø.
Bre og is
Analyser indikerer at de store isbreene fram mot 2100 kan bli redusert til en tredjedel av dagens volum og areal selv med RCP4.5, mens kun noen av de høyest beliggende små breene fortsatt vil finnes. Etter en periode med nedsmelting og høyere vannføring vil dagens breelver ha liten eller ingen sesongpåvirkning fra bresmelting. Hovedtyngden av disse endringene vil skje etter 2050.
Perioden med islagte innsjøer er ventet å bli betydelig kortere enn i dag, og istykkelsen vil reduseres. Isganger vil på grunn av økt temperatur bli mer vanlig høyere til fjells og lengre inn i landet enn i dagens klima. I resten av landet vil de bli mindre vanlige.
Flom og tørke
Generelt beregnes størrelsen på regnflommer å øke, mens smeltevannsflommer vil avta på sikt. RCP8.5 gir både en større reduksjon i snøsmelteflommer og en større økning i regnflommer enn RCP4.5. Høyere temperatur fører til at flomtidspunktet forskyver seg mot tidligere vårflom, samtidig som faren for flommer sent på høsten og om vinteren øker. I de store vassdragene dominert av snøsmelteflom i innlandet, er det forventet en reduksjon i vårflommene på opptil 50 % (RCP8.5). I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 % basert på RCP8.5. Flere og kraftigere lokale, intense regnepisoder forventes å skape særlige utfordringer i små, bratte elver og bekker og i urbane strøk.
Det beregnes en økning i markvannsunderskuddet, spesielt mot slutten av århundret. Også varigheten av perioder med lav grunnvannstand og lav vannføring i elver kan øke flere steder i landet. Økningen blir vesentlig større med RCP8.5 enn RCP4.5. Økt markvannsunderskudd, lav grunnvannstand og lengre perioder med lav vannføring om sommeren kan få følger for blant annet jord- og skogbruk, vanningsbehov og skogbrannfare.
Skred
Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en viktig utløsningsfaktor. I bratt terreng vil klimautviklingen særlig kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til kraftig nedbør. Det gjelder først og fremst jordskred, flomskred og sørpeskred og i noen grad steinsprang. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet eller erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan utløse flere kvikkleireskred. Det er foreløpig ikke grunnlag for å si at klimaendringen vil føre til økt hyppighet av store fjellskred. Økt temperatur vil føre til flere snøfrie områder mot slutten av århundret. Faren for tørrsnøskred reduseres, mens faren for våtsnøskred øker
Permafrost
Permafrostgrensen beregnes å stige med 200-300 høydemeter på 100 år. Mot slutten av århundret vil vi i så fall kun ha permafrost på de høyeste fjelltoppene både i Sør- og Nord-Norge. Store deler av permafrostområdene på Finnmarksvidda vil være svært utsatt for å tine allerede mot midten av århundret.
Havklima
For norske havområder viser nedskalering av globale klimamodeller fra de to siste hovedrapportene fra FNs klimapanel relativt konsistente resultater for vinteroppvarming de neste 50 år for mellomhøye utslippsscenarioer (RCP4.5). For Barentshavet beregnes en temperaturøkning på rundt 1˚C, mens noe større økning beregnes for Nordsjøen. Om sommeren er spriket i resultatene større, trolig på grunn av ulik isutbredelse i modellene. Ifølge nedskaleringen av en RCP4.5-basert framskrivning er oppvarmingen om sommeren litt svakere enn om vinteren, spesielt i Nordsjøen. Modellresultatene viser at som følge av økt opptak av CO2 i havet, vil pH-verdien i overflaten reduseres med rundt 0,2 fra 2000 til 2065.
Sjøis
Beregningene viset at sjøisen i Arktis fortsatt vil reduseres både i utstrekning og tykkelse. Når det gjelder tidspunktet for et isfritt Arktis om sommeren, viser klimamodellene en stor spredning. Spredningen skyldes dels valg av utslippsscenario, men også valg av modell og intern klimavariabilitet. Under RCP8.5 (høye utslipp) gir de modellene som best simulerer de observerte endringene i sjøisdekket hittil, et isfritt Arktis i september 2054-2058. Det framtidige sjøistapet i klimamodellene muliggjør nye ruter for skipstrafikken i Arktis om sommeren. Om vinteren vil disse rutene ikke være tilgjengelige, da ingen klimamodell simulerer et isfritt Arktis om vinteren innen år 2100.
Havnivå
Framskrivningene for havnivå indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret. For RCP2.6 gir middelframskrivningen mellom -10 og +30 cm endring avhengig av sted, for RCP4.5 mellom 0 og 35 cm og for RCP8.5 mellom 15 og 55 cm. Havstigningen er også utredet nærmere i rapporten Sea Level Change for Norway, NCCS report no. 1/2015.