Dimensjonerende nedbør uttrykkes ofte som IVF-verdier. IVF betyr nedbørintensitet (I) som for ulike varigheter (V) kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F). Denne hyppigheten uttrykkes gjerne som returperiode eller gjentaksintervall. Verdier for ulike returperioder gir estimat av nedbørintensiteten som kan forventes å bli overskredet én gang i løpet av en gitt tidsperiode, f.eks. 100-år (ofte uttrykt som "100-års verdi").  En oversikt over dimensjonerende korttidsnedbør i Norge er gitt her:

Foto: Steinar Myrabø, Jernbaneverket

Bildet er hentet fra rapporten "Dimensjonerende korttidsnedbør, naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie".

Ved Meteorologisk institutt beregnes IVF-verdier for nedbør med varighet ned til 1 minutt. Se IVF-verdier for alle målestasjoner med varigheter fra 1 minutt til 24 timer. For overvannshåndtering i tettbygde områder eller små, uregulerte vassdrag er det nedbør i løpet av minutter eller timer (korttidsnedbør) som er mest kritisk. For store vassdrag er det derimot nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomforhold. Nedbørstatistikk og dimensjonerende verdier med varigheter fra ett til flere døgn er tilgjengelig i dataportalen eKlima.  Dette gjelder både stasjoner som måler nedbør manuelt én gang i døgnet, og stasjoner med registrerende nedbørmålere.

Nedbørobservasjoner fra alle METs vær- og nedbørstasjoner rundt omkring i landet er tilgjengelige i vår nye dataportal Seklima. Les mer om målestasjonene i neste kapittel.

For tiltak med lang levetid, anbefales det å legge på et klimapåslag for kraftig nedbør, som gjengitt i Klimaprofilene. Klimapåslaget angir hvor mye dagens dimensjonerende verdi bør oppjusteres for at skadeomfanget ikke skal øke som følge av kraftig nedbør. Les mer om dette i kapittelet Fremtidig utvikling og klimapåslag for kraftig nedbør.

Dimensjonerende flom

Viktig infrastruktur i Norge, som veier og jernbaner, dimensjoneres oftest etter 200-års gjentaksintervall. For tiltak med lang levetid, anbefales det å legge på et klimapåslag for flom, som gjengitt i Klimaprofilene. Klimapåslaget angir hvor mye dagens dimensjonerende verdi bør oppjusteres for at skadeomfanget ikke skal øke som følge av flom. I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-års flom. For demninger benyttes 500-1000-års returverdi, eller "Påregnelig maksimal flom". I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Les mer i NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner og i TEK17.

Det anbefales å først skaffe oversikt over tilgjengelige måleserier fra området det skal utføres beregninger for. Nettportalen xgeo.no gir oversikt over beliggenhet til hydrologiske og meteorologiske målestasjoner.

For små felt og varigheter på opptil 24 timer er det gitt veiledning og regneeksempler for beregning av dimensjonerende nedbør i NVE rapport 7-2015: "Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt". For tilgang til IVF-verdier for enkeltstasjoner, se kapittelet Korttidsnedbør.

Cumulonimbus over Bundefjorden, en bygesky med den karakteristiske formen av en ambolt.
Foto: Per Hauger

For store felt og varigheter på ett døgn eller lengre er metodikk for beregning av dimensjonerende verdier gitt i MET rapport 21-1992. For tilgang til nedbørestimat for ulike returperioder for enkeltstasjoner, se Nedbør over ett eller flere døgn. 

For beregninger for kritisk infrastruktur (f.eks. damsikkerhet) eller lange returperioder, må estimater bestilles fra Meteorologisk institutt eller en annen meteorologisk institusjon som kan dokumentere en faglig god beregningsmetodikk.

Korttidsnedbør måles med automatiske måle-instrumenter, enten vippe- eller vekt-pluviometre. De første elektroniske vippe-pluviometrene i Norge ble opprettet av Meteorologisk institutt på 1960-tallet, og hadde en tidsoppløsning på 1 minutt. Siden begynnelsen av 1990-tallet har instituttet dessuten installert vekt-pluviometre med en tidsoppløsning på 1 time. Fra 2013 oppgraderes vekt-pluviometrene til å registrere nedbørmengde hvert 10. minutt.

Kvalitetskontrollerte dimensjonerende nedbørverdier (IVF-verdier) fra målestasjoner som registrerer korttidsnedbør er tilgjengelige på:

IVF-verdier fra målestasjoner

IVF-verdier blir vanligvis kun beregnet for stasjoner som har minst 10 år med kvalitetskontrollerte data. For noen serier gir de statistiske beregningene urealistiske verdier for enkelte varigheter.  I slike tilfeller blir verdiene interpolert både i de grafiske IVF-kurvene og i IVF-tabellene. Det er viktig å være oppmerksom på at IVF-verdier for enkeltstasjoner kan gi estimat som er lite representative for området (se forrige kapittel Hvordan beregne dimensjonerende verdier for et sted). 

I forskningsprosjektet ExPrecFlood arbeides det med et nytt oppsett for å hente ut IVF-estimat både for målestasjoner og for lokaliteter der det ikke finnes måleserier. I dette oppsettet kan lokalitetene det ønskes IVF-estimat for velges fra koordinater, stedsnavn eller dynamisk ved å klikke i et kart. En pilotversjon ventes klar i første halvår av 2017. Informasjon om når kartversjonen er klar for brukerne vil bli gitt her.

For områder der det ikke finnes nærliggende pluviometerstasjoner, anbefales det å benytte figur 4.18 i denne rapporten (pdf) og benytte %-andel (Figur 4.20) for å utarbeide et grovestimat av nedbør for ulike varigheter <24 timer. Sammenlign denne verdien med IVF- kurvene fra den aktuelle regionen (Figur 4.10-4.16), og bestem dimensjonerende verdi. Sjekk om det fra området foreligger observasjoner som tyder på at dette estimatet ikke er representativt."

For store vassdrag er det nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomdimensjonering. 

Basert på regulære målinger av døgnnedbør, blir dimensjonerende nedbørverdier estimert for ulike varigheter. Disse estimeres dels for ulike returperioder/gjentaksintervall og dels som såkalt "påregnelig maksimal nedbør" (PMP, "Probable Maximum Precipitation"). PMP estimerer røft maksimal nedbørmengde under dagens klimaforhold.

Viktig infrastruktur i Norge, som veier og jernbaner, dimensjoneres ofte etter 200-års returverdier. For demninger benyttes 500-1000-års returverdi, eller PMP.

I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-årsflom som aktsomhetsområde. I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Les mer i NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner.

Metodikk

Estimatene for ulike returperioder er beregnet ved to metoder (Gumbel og NERC), og PMP-verdiene er beregnet ved bruk av NERC og Hershfield metodikk. Nærmere beskrivelse av metodikken bak beregningene finnes i Førland, 1992, "Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier". Last ned manual (PDF).

Slik finner du returverdier for nedbør over ett eller flere døgn

Det er mulig å få tilgang til eKlima for å laste ned data gratis. Les mer på met.no.

Under "statistikk" > "hyppighet for nedbør" finner du flere valg for beregninger av ekstremnedbør.

1. "Ekstremnedbør for sesonger - returperiode"
   Verdier for påregnelig nedbør og maksimal observert nedbør for årstider og år. 
2. "Returperiode for sesonger - ekstremnedbør"
   Verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde

MET kan utarbeide spesialrapporter med beregning av ekstremnedbør for felt. Slike beregninger gir grunnlag for beregning av dimensjonerende flomverdier for vassdrag og dammer. Beregningene gir påregnelige n-timers nedbørverdier for ulike returperioder. Som inngangsdata benyttes normal årsnedbør (1961-1990) og påregnelige 1-døgns nedbørverdi med returperiode på 5 år (M5).

Oppdaterte klimapåslag for kraftig nedbør

Gjelder fra januar 2020.

For å unngå forhøyet skaderisiko som følge av forventet økning i kraftig nedbør anbefales det å legge til et klimapåslag¹ på dagens dimensjonerende nedbør hentet fra IVF-kurver. 

Det er tidligere anbefalt et klimapåslag på minst 40 % på dimensjonerende nedbør med kortere varighet enn 3 timer. Denne anbefalingen kan fortsatt benyttes. Dersom det ønskes en mer nyansert tilnærming, for ulike varigheter og gjentaksintervall, anbefales påslag på dimensjonerende nedbør som vist i tabellen under. Denne tabellen viser klimapåslag bearbeidet fra rapporten Klimapåslag for korttidsnedbør - Anbefalte verdier for Norge (NCCS report 5/2019), basert på forventet endring i dimensjonerende nedbør frem til slutten av århundret. For tiltak med kort levetid (10–20 år) kan dagens dimensjonerende verdi benyttes uten klimapåslag.

Tabell med klimapåslag fra jan. 2020

¹ Et klimapåslag på 40% tilsvarer en klimafaktor på 1,4. Klimapåslaget angir hvor mye dagens ekstremnedbør bør økes for å ta høyde for fremtidige klimaendringer, gitt høye utslipp av drivhusgasser.

Beregning av endring i kraftig nedbør

Til å beregne fremtidig klimautvikling, benyttes det globale klimamodeller. Der gjøres det antagelser om hvordan menneskeskapte klimagassutslipp vil utvikle seg fremover. Klimapåslagene baserer seg på høye utslipp, og gjelder endringer frem mot slutten av århundret (2071–2100) i forhold til 1971–2000. 

I rapporten Klima i Norge 2100 er det benyttet to scenarier for fremtidige klimagassutslipp: Middels utslipp, kalt RCP4.5 (stabile eller svakt økende utslipp til 2040; deretter reduserte utslipp) og høye utslipp, kalt RCP8.5 (kontinuerlig vekst i klimagassutslipp). For å kunne få et mål på fremtidig klimautvikling (klimaframskrivninger) i forskjellige deler av Norge er det nødvendig å "nedskalere" resultatene fra de globale klimamodellene. Se i  rapporten Klima i Norge 2100 for nærmere beskrivelse.

På grunn av stor usikkerhet i klimaframskrivningene er det vanlig praksis å benytte seg av resultat fra flere klimamodeller, et "ensemble"; og beregne både middel og spredning for ensemblet. Framskrivningene i Klima i Norge 2100 er gitt som "median-framskrivninger" (50-persentil) og spredningen er illustrert med 10-persentil (lav) og 90-persentil (høy).

I rapporten Klima i Norge 2100 er det presentert tabeller for endring i både hyppighet og intensitet for kraftig 1-døgns nedbør fra 1971-2000 til hhv. 2031-2060 og 2071-2100. Verdiene er gitt for landet som helhet og for hver av de 13 nedbørregionene, og for begge utslippsscenariene RCP4.5 og RCP8.5. Detaljerte tabeller for endring i hvert fylke er tilgjengelig i kapitlene "Datagrunnlag" under de enkelte klimaprofilene, f.eks. kapittelet Datagrunnlag til Klimaprofil Finnmark. 

Dette er viktige bakgrunnsdata for overvannshåndtering, energiproduksjon, arealplanlegging, til reguleringsformål og i forsikringssaker. 

Meteorologisk institutt veileder kommuner og andre profesjonelle brukere som ønsker å etablere egne værstasjoner. Data fra slike målestasjoner kan legges ut på yr.no dersom de holder god kvalitet.