Dimensjonerende nedbør uttrykkes ofte som IVF-verdier. IVF betyr nedbørintensitet (I) som for ulike varigheter (V) kan forventes å forekomme med en viss hyppighet/frekvens (F). Denne hyppigheten uttrykkes gjerne som returperiode eller gjentaksintervall. Verdier for ulike returperioder gir estimat av nedbørintensiteten som kan forventes å bli overskredet én gang i løpet av en gitt tidsperiode, f.eks. 100-år (ofte uttrykt som "100-års verdi").  En oversikt over dimensjonerende korttidsnedbør i Norge er gitt her:

Foto: Steinar Myrabø, Jernbaneverket

Bildet er hentet fra rapporten "Dimensjonerende korttidsnedbør, naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie".

Viktig infrastruktur i Norge, som veier og jernbaner, dimensjoneres oftest etter 200-års returverdier. I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-årsflom som et såkalt "aktsomhetsområde". For demninger benyttes 500-1000-års returverdi, eller "Påregnelig maksimal nedbør". I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Les mer i NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner.

Ved Meteorologisk institutt beregnes IVF-verdier for nedbør med varighet ned til 1 minutt. Se IVF-verdier for alle målestasjoner med varigheter fra 1 minutt til 24 timer. For overvannshåndtering i tettbygde områder eller små, uregulerte vassdrag er det nedbør i løpet av minutter eller timer (korttidsnedbør) som er mest kritisk. For store vassdrag er det derimot nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomforhold. 

Data fra alle METs vær- og nedbørstasjoner rundt omkring i landet er tilgjengelige, se met.no (eKlima). Herfra kan det også lastes ned nedbørstatistikk og dimensjonerende verdier med varigheter fra ett til flere døgn. Dette gjelder både stasjoner som måler nedbør manuelt én gang i døgnet, og stasjoner med registrerende nedbørmålere. Les mer om målestasjonene i neste kapittel.

Det anbefales å først skaffe oversikt over tilgjengelige måleserier fra området det skal utføres beregninger for. Nettportalen xgeo.no gir oversikt over beliggenhet til hydrologiske og meteorologiske målestasjoner.

For små felt og varigheter på opptil 24 timer er det gitt veiledning og regneeksempler for beregning av dimensjonerende nedbør i NVE rapport 7-2015: "Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt". For tilgang til IVF-verdier for enkeltstasjoner, se kapittelet Korttidsnedbør.

Cumulonimbus over Bundefjorden, en bygesky med den karakteristiske formen av en ambolt.
Foto: Per Hauger

For store felt og varigheter på ett døgn eller lengre er metodikk for beregning av dimensjonerende verdier gitt i MET rapport 21-1992. For tilgang til nedbørestimat for ulike returperioder for enkeltstasjoner, se Nedbør over ett eller flere døgn. 

For beregninger for kritisk infrastruktur (f.eks. damsikkerhet) eller lange returperioder, må estimater bestilles fra Meteorologisk institutt eller en annen meteorologisk institusjon som kan dokumentere en faglig god beregningsmetodikk.

Korttidsnedbør måles med automatiske måle-instrumenter, enten vippe- eller vekt-pluviometre. De første elektroniske vippe-pluviometrene i Norge ble opprettet av Meteorologisk institutt på 1960-tallet, og hadde en tidsoppløsning på 1 minutt. Siden begynnelsen av 1990-tallet har instituttet dessuten installert vekt-pluviometre med en tidsoppløsning på 1 time. Fra 2013 oppgraderes vekt-pluviometrene til å registrere nedbørmengde hvert 10. minutt.

Kvalitetskontrollerte dimensjonerende nedbørverdier (IVF-verdier) fra målestasjoner som registrerer korttidsnedbør er tilgjengelige på:

IVF-verdier fra målestasjoner

IVF-verdier blir vanligvis kun beregnet for stasjoner som har minst 10 år med kvalitetskontrollerte data. For noen serier gir de statistiske beregningene urealistiske verdier for enkelte varigheter.  I slike tilfeller blir verdiene interpolert både i de grafiske IVF-kurvene og i IVF-tabellene. Det er viktig å være oppmerksom på at IVF-verdier for enkeltstasjoner kan gi estimat som er lite representative for området (se forrige kapittel Hvordan beregne dimensjonerende verdier for et sted). 

I forskningsprosjektet ExPrecFlood arbeides det med et nytt oppsett for å hente ut IVF-estimat både for målestasjoner og for lokaliteter der det ikke finnes måleserier. I dette oppsettet kan lokalitetene det ønskes IVF-estimat for velges fra koordinater, stedsnavn eller dynamisk ved å klikke i et kart. En pilotversjon ventes klar i første halvår av 2017. Informasjon om når kartversjonen er klar for brukerne vil bli gitt her.

For områder der det ikke finnes nærliggende pluviometerstasjoner, anbefales det å benytte figur 4.18 i denne rapporten (pdf) og benytte %-andel (Figur 4.20) for å utarbeide et grovestimat av nedbør for ulike varigheter <24 timer. Sammenlign denne verdien med IVF- kurvene fra den aktuelle regionen (Figur 4.10-4.16), og bestem dimensjonerende verdi. Sjekk om det fra området foreligger observasjoner som tyder på at dette estimatet ikke er representativt."

For store vassdrag er det nedbør i løpet av ett eller flere døgn som betyr mest for flomdimensjonering. 

Basert på regulære målinger av døgnnedbør, blir dimensjonerende nedbørverdier estimert for ulike varigheter. Disse estimeres dels for ulike returperioder/gjentaksintervall og dels som såkalt "påregnelig maksimal nedbør" (PMP, "Probable Maximum Precipitation"). PMP estimerer røft maksimal nedbørmengde under dagens klimaforhold.

Viktig infrastruktur i Norge, som veier og jernbaner, dimensjoneres ofte etter 200-års returverdier. For demninger benyttes 500-1000-års returverdi, eller PMP.

I områder hvor det planlegges boliger eller næringsbygg vil det normalt være tilstrekkelig å avgrense området som blir omfattet av 200-årsflom som aktsomhetsområde. I områder der flom kan gi store konsekvenser må det brukes estimat av 1000-årsflom. Les mer i NVEs retningslinjer for flom- og skredfare i arealplaner.

Metodikk

Estimatene for ulike returperioder er beregnet ved to metoder (Gumbel og NERC), og PMP-verdiene er beregnet ved bruk av NERC og Hershfield metodikk. Nærmere beskrivelse av metodikken bak beregningene finnes i Førland, 1992, "Manual for beregning av påregnelige ekstreme nedbørverdier". Last ned manual (PDF).

Slik finner du returverdier for nedbør over ett eller flere døgn

Det er mulig å få tilgang til eKlima for å laste ned data gratis. Les mer på met.no.

Under "statistikk" > "hyppighet for nedbør" finner du flere valg for beregninger av ekstremnedbør.

1. "Ekstremnedbør for sesonger - returperiode"
   Verdier for påregnelig nedbør og maksimal observert nedbør for årstider og år. 
2. "Returperiode for sesonger - ekstremnedbør"
   Verdier for returperiode for en gitt (observert) nedbørmengde

MET kan utarbeide spesialrapporter med beregning av ekstremnedbør for felt. Slike beregninger gir grunnlag for beregning av dimensjonerende flomverdier for vassdrag og dammer. Beregningene gir påregnelige n-timers nedbørverdier for ulike returperioder. Som inngangsdata benyttes normal årsnedbør (1961-1990) og påregnelige 1-døgns nedbørverdi med returperiode på 5 år (M5).

I rapporten Klima i Norge 2100 er det benyttet to scenarier for fremtidige klimagassutslipp: RCP4.5 (stabile eller svakt økende utslipp til 2040; deretter reduserte utslipp) og RCP8.5 (kontinuerlig vekst i klimagassutslipp). For å kunne få et mål på fremtidig klimautvikling (klimafremskrivninger) i forskjellige deler av Norge er det nødvendig å "nedskalere" resultatene fra de globale klimamodellene. Se Klima i Norge 2100 for nærmere beskrivelse.

På grunn av stor usikkerhet i klimafremskrivningene er det vanlig praksis å benytte seg av resultat fra flere klimamodeller, et "ensemble"; og beregne både middel og spredning for ensemblet. Fremskrivningene i Klima i Norge 2100 er gitt som "median-fremskrivninger" (50-persentil) og spredningen er illustrert med 10-persentil (lav) og 90-persentil (høy). I Klima i Norge 2100 er det presentert tabeller for endring i både hyppighet og intensitet for kraftig 1-døgns nedbør fra 1971-2000 til hhv. 2031-2060 og 2071-2100. Verdiene er gitt for landet som helhet og for hver av de 13 nedbørregionene, og for begge utslippsscenariene RCP4.5 og RCP8.5. Detaljerte tabeller for endring i kraftig nedbør er for hvert fylke er presentert under Klimaprofiler.

For estimat av fremtidig dimensjonerende korttidsnedbør benyttes ofte en såkalt klimafaktor, som er den verdi man må multiplisere dagens dimensjonerende nedbørverdier med for å få et mål for fremtidige verdier. Klimafaktoren avhenger bl.a. av returperiode, nedbørvarighet, lokalitet, referanseperiode, scenarioperiode og klimamodell (global/regional).

Tabellen under viser foreløpige klimafaktorer for endring i 3-timers og 1-døgns nedbør fra 1976-2005 til 2071-2100 for de to utslippsscenarioene RCP4.5 og RCP8.5. Verdiene er middelverdi for Norge, og er basert på endring i hhv. nedbørmengde som overskrides i 0,5 % av tilfellene (q99,5), og verdier med returperioder på 5 år (M5) og 200 år (M200).

Tabellen viser at klimafaktoren er høyere for utslippsscenario RCP8.5 enn for RCP4.5; at den er høyere for 3-timer enn for 1 døgn, og at den er høyere for lange returperioder (M200) enn for mer hyppig forekommende verdier (M5 og q99,5). Disse tendensene til høyere klimafaktor for kortere varigheter og for økende returperioder er i overenstemmelse med resultat fra andre land. For å ha et robust anslag for klimafaktor fra 1971-2000 til 2071-2100 anbefaler KSS et klimapåslag på 40 % for regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. l

Tabellen ovenfor viser kun median-verdier for hele Norge. Verdier for lav og høy fremskrivning for ulike regioner i Norge er presentert i KSS-rapport 1-2016.

Høyeste observerte nedbørverdier på Meteorologisk institutts målestasjoner

(Ajour pr. 31.12.2015. Fra MET rapport 24/2015).  

Fylkesvis oversikt over høyeste registrerte nedbørmengde (mm) for ulike varigheter

(Ajour pr. 31.12.2015. Fra MET rapport 24/2015).  

* 1-times verdiene fra vektpluviometer er justert opp med en faktor på 1,12

** Verdier fra METs manuelle målestasjoner (data fra 1895-dd), bortsett fra Østfold (1-døgns verdien er her 24-timers verdi fra pluviometerstasjon 17260 Moss-Trolldalen).

Dette er viktige bakgrunnsdata for overvannshåndtering, energiproduksjon, arealplanlegging, til reguleringsformål og i forsikringssaker. 

Meteorologisk institutt veileder kommuner og andre profesjonelle brukere som ønsker å etablere egne værstasjoner. Data fra slike målestasjoner kan legges ut på yr.no dersom de holder god kvalitet.