Image dialog
Aktuelt

Mindre sannsynlighet for hvit jul i tiårene framover

NVE leverte nye beregninger av sannsynlighet for hvit jul til NRK-saken om klimaendringer i kommuner. Figur 1 viser sannsynlighet for julesnø i dagens klima. Ved slutten av århundret venter vi en kraftig reduksjon i sannsynligheten ved slutten av århundret. Figur 2 viser resultatene ved middels høye utslipp (såkalt RCP4.5) og figur 3 viser resultatene ved høye utslipp (såkalt RCP8.5). 

Den største reduksjonen er å finne i et belte litt inn fra kysten. Vestlandet, Trøndelag og Lofoten er særlig utsatt for store endringer, målt i  prosentpoeng.

Figur 1. Sannsynlighet for hvit jul i perioden 1971-2000. (Klikk på kartene for full bildeoppløsning.)
Figur 1. Sannsynlighet for hvit jul i perioden 1971-2000. (Klikk på kartene for full bildeoppløsning.)

 

 

Figur 2. Sannsynlighet for hvit jul ved slutten av århundret, dvs. perioden 2071-2100, for middels utslipp av drivhusgasser (såkalt RCP4.5).
Figur 2. Sannsynlighet for hvit jul ved slutten av århundret, dvs. perioden 2071-2100, for middels utslipp av drivhusgasser (såkalt RCP4.5).

Figur 3. Sannsynlighet for hvit jul ved slutten av århundret, dvs. perioden 2071-2100, for høyt utslipp av drivhusgasser (såkalt RCP8.5).
Figur 3. Sannsynlighet for hvit jul ved slutten av århundret, dvs. perioden 2071-2100, for høyt utslipp av drivhusgasser (såkalt RCP8.5).

Hvordan er beregningene utført?

Hvit jul er her definert som en dag med minst 3,3 cm snødybde. Det tilsvarer 10 mm vannekvivalent, det vil si at snøen inneholder 10 mm vann.

Sannsynlighetsberegningene tar hensyn til snøforhold dagen i forveien. Hvis det er snø én dag, påvirker det sannsynligheten for at det er snø neste dag.

Det som vises er altså sannsynligheten for at minst en dag i løpet av en jul- og romjulsperiode på 10 dager (22.12-31.12) har minst 3,3 cm snødybde.

Disse beregningene er ikke gjort ved å trekke ut kun julaften, men gjelder for en periode på 10 dager (22.12-31.12). Det er to grunner til dette:
1) Klimamodeller er gode på å gi statistikk over lange perioder, men de er ikke laget for å treffe riktig vær på riktig dag. For å få en representativ beskrivelse av “jul”, måtte vi derfor trekke ut 10 dager.
2) Når vi trekker ut 10 dager hvert år i en periode på 30 år, får vi 300 dager til analysene. Dette gir et mer robust estimat enn om vi skulle gjøre analysene for kun 30 dager.

Resultatene er basert på medianen av et modellensemble på 10 klimamodeller. Merk at alle gridceller som er markert "innsjø" i modellen, får en grønn farge – de viser verken snødekke i framtidens eller dagens klima.

Les mer i NRK-saken Sjekk klimaendringer i din kommune.

Meteorologisk institutt har nylig gjort beregninger av sannsynlighet for julesnø i perioden 1991–2020 for utvalgte målepunkter. I motsetning til kartene over, er dette basert på observerte snødybder.

 

Klimaservice og landbruk

Meteorologisk institutt ønsker å tilby klimadata som er relevante for klimatilpasning i landbruket. For å lære mer om dette har vi deltatt i pilotprosjektet "Klimarobust landbruk". Prosjektet har vært ledet av Telemarksforskning og du finner mer informasjon om prosjektet på deres nettsider: Klimarobust kornproduksjon.

Det er Oslofjordfondet, Telemark fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark som har finansiert prosjektet. Bonde- og Småbrukarlaget, Bondelaget, KS, USN og Norsk Landbruksrådgiving har vært med i prosjektgruppa og deltatt aktivt i drøfting av resultatene underveis, mens Meteorologisk institutt og Telemarksforsking har bidratt med forskningen.

Sluttrapporten fra prosjektet: Kornproduksjon i møte med klimaendringer. Et mer klimarobust landbruk i Vestfold og Telemark.

kyr
Foto: Vincent Riszdorfer

Video om bruk av klimaprofiler i planlegging 

Se videoopptak av webinar 6. november 2018 (YouTube) om fylkesvise klimaprofiler og hvordan kommunene kan bruke disse i arbeidet med klimatilpasning.

Webinar om bruk av klimaprofiler i planlegging
Webinar om bruk av klimaprofiler i planlegging

Hvor mange snødager får vi i framtidas påsker?

NVE har beregnet antall snødager i påskeperioden (16. mars til 25. april) i årene 2006 til 2100. 

sno
Figuren viser antall dager med minst 15 cm snødybde (5 cm vannekvivalent) i påskeperioden, av totalt 41 dager, år 2100. Figuren til venstre viser antall snødager ved middels utslipp av drivhusgasser; figuren til høyre viser antall snødager ved høye utslipp.

Utviklingen av snødekket utover århundret kan sees her: 

https://www.youtube.com/watch?v=kl3tr5Q3uXE  

I videoen viser bildene til høyre og venstre det samme for årene fram til 2005. Fra og med 2006 deler vi opp figurene i to forskjellige framtidsscenarier.

Snødekket har variert mye fra år til år i perioden 1971—2005, og denne variasjonen kommer til å fortsette framover. Nedgangen har vært størst i et belte i lavlandet, men ikke helt ute ved kysten, der det nesten ikke er snø i påska. Utover århundret ser vi mindre snø i begge tilfellene, men særlig hvis vi følger den høye utslippsbanen.